På 50 tallet så Fora Form at det kunne være noen konkurransemessige fortrinn å benytte profesjonelle formgivere for å få frem nye design. Det første eksempelet på dette er vår Quantum Collection hvor blant annet City designet av Øivind Iversen inngikk. Dette sammenfalt også med nye produktsjonsmetoder som styrket produktenes bæreevne og tillot design i nye former. Innovasjonstakten økt og på mange måter kan man si at lamineringteknikken var med å utvikle fabrikken i Ørsta til en industribedrift som lagde sterkere og mer innovative produkter enn andre.

Dette er en av årsakene til at Fora Form fremdeles består den dag i dag. I tillegg sørget et eksport samarbeid med at salget ut av Norge var godt og det var stor villig å teste nye innovative produkter. Planet stolen av Sven Ivar Dysthe var særdeles innovativ da den ble lansert. Dette ble betraktet som Norges første PopArt møbel. Produktet står idag som et symbol på moderne norsk møbelproduksjon. Selv om Planet stolen ikke benytter seg av laminerings- teknikk var dette en stor del av Fora Forms vekst på 60- og 70-tallet.

Laminette stolen designet av Sven Ivar Dysthe er gode eksempel på dette. Laminette stolen ble datidens svar på en sosialdemokratisk bølge om å bygge forsamlingshus og samfunnshus. Stolens egenskaper og enkelhet gjorde at den svarte på funksjon og datidens form og materialbruk. Laminette stolen solgte Fora Form stolen over 1 million stoler av totalt i hele verden og stolen står som en uovervunnet eksportsuksess i Norsk møbelhistories sammenheng.

Et annet eksempel er Spring designet av Terje Hope og Totem designet av Torstein Nilsen. Disse produktene utnyttet Fora Forms industrielle produksjon samtidig som de plasserte seg i datidens formspråk som en unik kombinasjon av form og funksjon. Produktene var passe avantgarde for markedet samtidig som det holdt seg innenfor de nøkterne norske rammene. Altså et samspill mellom en trend i tiden og vårt miljø. Sping ble også en kommersiell suksess, og til tross for at produktet gikk ut av produksjon for over et tiår siden selger Fora Form fremdeles ekstradeler til Spring stolen til fornøyde kunder.

Rundt midten av 90 tallet var det økt fokus på design og spesielt produkter som hadde en designmessig historie. En rekke produkter så igjen livets lys etter å ha vært tegninger i noen tiår. Laminerte trestoler ble igjen synlig i motebildet og Fora Form relanserte City stolen. En rekke av tre sortene var nå blitt uetisk å bruke og stolen ble relansert i tidsriktige tresorter. Noen år senere ble stolen relansert i en plastutgave. Planet, Popcorn og Prisma er også stoler som er blitt relansert. Disse har et unikt formspråk, som har tydelige referanser tilbake til midten av 60-tallet.

Fra midten på 90 tallet fikk uformelle møteplasser økt viktighet. Det ble trukket linjer mellom møblene i arbeidslivet og fokus på trivsel, kompetanseheving på tvers av avdelinger og at arbeidskultur faktisk påvirkes av omgivelsene som en faktor. Modulsofaer som enkelt kan tilpasses ulike områder for samhandling får økt fokus. På slutten av 2000 tallet lanseres UP sofaen som i tillegg til å hjelpe brukeren snakke med sidemannen også har brukerne sitte på ryggen. Dette er god design, hvor produktet hjelper brukeren å bli en bedre versjon av seg selv.

Mot midten av 2000 tallet bygges det en rekke åpne kontorlandskap. Viktigheten av å lage mindre rom for møter vokser og begrep som ROM-I-ROMMET opprettes. Senso modulsofa er et produkt som svarer på denne utfordringen, ved å la brukerne selv velge om sonen er laget for samhangling eller stille individuell jobbing.

Slik har Fora Forms produkter beveget seg i landskapet mellom kommersiell design tilpasset samfunnsstrømninger og tidens designkrav. Ingen andre bedrifter som brukt design som et strategisk virkemiddel i like mange år. Fora Forms samspill mellom tid og god design har gitt oss hele 43 designpriser fra innland og utland. Vårt fokus på designere og hvordan de ser fremtidens møteplasser blir bare viktigere og viktigere.