De siste årene har vist oss hvor raskt arbeidslivet kan endre seg. Både arbeidsmetoder, så vel som ulike arbeidssituasjoner har vært, og er, i en konstant forandring. Dette har ført til at arbeidsgivere nå står ovenfor en ny utfordring; tomme kontorer, økt distansering, og for noen – mangel på følelsen av tilhørighet.
Fra et utenforstående perspektiv er det ikke vanskelig å forstå denne forandringen. Sett vekk fra alt annet, hvorfor skal en ønske å bruke verdifull arbeidstid på lange reiseveier og rushtrafikk for å komme til et sted som gir deg de samme, om ikke færre muligheter enn det hjemmekontoret kan tilby?
I det øyeblikket vi fjerner følelsen av å bli inkludert i et fellesskap, muligheten til å samarbeide med kolleger, eller å ta en spontan prat rundt en kaffekopp, fjerner vi også de ansattes mulighet for grunnleggende sosial kontakt gjennom arbeidsdagen. Sett i et større perspektiv vil dette samlet sett potensielt føre til et større problem på sikt, hvor man fjerner en av de fineste tingene med å jobbe i et fellesskap; det mellommenneskelige forholdet til våre ansatte og medarbeidere.
Studier viser at både produktivitet, trivsel og motivasjon er tett knyttet opp mot det som defineres å være et godt arbeidsmiljø. I en studie nylig utført av MIT i Massachusetts, USA (kilde), konkluderes det at arbeidstakere har høyere sjanse for å bli værende i firmaet dersom de får mulighet til å velge hjemmekontor, og hvis firmaet kan tilby ulike former for sosiale arrangementer.
Dette viser hvor mye de ansatte verdisetter arbeidsplassens egne initiativer for sosiale sammenkomster, og hvordan dette er med på å direkte påvirke deres grad av trivsel. Studien sier også noe om hvordan de tror tid for sosialt samvær vil bli en enda større avgjørende faktor i fremtiden, ettersom hybride kontorløsninger mest sannsynlig vil bli mer og mer vanlig.
Det vi vet er at en felles bedriftsmiddag, eller et samlet Teams-møte en gang i halvåret ikke vil være nok for å mette de sosiale behovene. Derimot kan vi si at det å investere tid i trivsel og fellesskap kan være et godt sted å begynne. Allikevel er det sånn at å investere tid i trivsel og fellesskap ikke er ensbetydende med å ha store firmafester, eller spise lunsj på dyre restauranter. Det å investere tid i fellesskapet kan også gjøres ved å visuelt signalisere rom for soner -
der de ansatte får muligheten til å opprettholde deres kollegiale bånd, og hvor de føler at det er rom for å ha mer personlige og intime samtaler. I tillegg til å være en god bidragsyter for de psykososiale båndene mellom kolleger spiller de sosiale sonene også en viktig rolle ved å opprettholde fellesskapet på arbeidsplassen, sikre erfaringsdeling, strategisk utvikling så vel som innovasjon, ved å gi de ansatte et sted å dele sine tanker om arbeidsoppgaver de kan være utfordret av, akkurat i det øyeblikket.
En type sosial arena kan være så mangt, men det viktige er å finne en god formel for hva som vil passe din arbeidsplass. Et godt sted å starte kan være ved å inkludere de ansatte i prosessen for å få forståelse for hva behovet er. Ved å aktivt benytte seg av samskaping på arbeidsplassen vil man få større forståelse for den enkeltes behov, i tillegg til at man på en uanstrengt -
og ubevisst måte legger til rette for mangfold. For noen vil dette kanskje være en god sofagruppe med plass for å dele morgenkaffen. For andre vil kanskje mer intime soner med rom for en-til-en samtaler være like effektivt. Uansett behov vil det å investere i de ansattes tilfredshet og velvære lønne seg over tid.
